Lekeplasser til skoler og barnehager – fra idé til ferdig anlegg

CADO leverer lekeplasser til barnehager og skoler over hele landet, alt fra enkeltstående lekeapparater i en barnehagehage til komplette skolegårder. Vi fører flere merker og er ikke bundet til ett sortiment, noe som betyr at anbefalingen kan baseres på barna deres og arealet deres fremfor et bestemt katalog. Alle lekeapparatene oppfyller kravene i DS/EN 1176, og vi leverer både lekeapparater, fallunderlag og montering, slik at leveransen kan samles på ett sted.

Det er sjelden aldersgruppene i seg selv som skaper problemer – det er overgangene mellom dem. En skolegård skal romme både de yngste og de eldste elevene, og en integrert barnehage har spedbarn og barnehagebarn på samme tomt. Uten en bevisst sonedeling ender de minste opp med å bruke utstyr som ikke er ment for dem, og de største med å kjede seg.

Vi arbeider med fire aldersgrupper, noe som også gjenspeiles i vårt utvalg. Disse skal ikke oppfattes som skarpe skiller, men som en måte å fordele arealet på, slik at vanskelighetsgraden blir passende, og slik at personalet har oversikt over hele området fra ett sted.

0–3 år: Enkle redskaper, korte fallhøyder og mye sansestimulering. Barnehagebarn trenger trygghet og gjenkjennelighet fremfor utfordringer, og sonen bør ligge nær inngangen.

3–6 år: Enklere klatreaktiviteter, gynger, sandlek og områder for rollespill. Her begynner barna å utforske grensene sine, og lekeutstyret må kunne brukes på flere nivåer.

6–12 år: Høyere klatresystemer, svingbaner, balanse og fart. Den mest slitasjeutsatte sonen, fordi den brukes intensivt i alle friminuttene.

12+ år: Opphold, bevegelse og aktiviteter som ikke ligner på en lekeplass. Elever i de øvre trinnene bruker sjelden klassiske lekeapparater, men foretrekker multibaner, parkour og sitteområder.

Lekeplasser for barnehager og skoler er offentlig tilgjengelige i standardenes forstand og må derfor oppfylle kravene i DS/EN 1176 for lekeutstyr og DS/EN 1177 for støtdempende underlag. Kravene er nedfelt i bygningsforskriftens kapittel om lekeplasser, så de er ikke gjenstand for forhandling – men de er heller ikke så uoversiktlige som de kan virke.

Det er to forhold det er verdt å vite før utformingen legges fast. Ved en fri fallhøyde over 60 cm skal det som utgangspunkt være støtdempende underlag i fallrommet, og den frie fallhøyden må under ingen omstendigheter overstige 3 meter. Et kraftigere fallunderlag gjør ikke en høyere konstruksjon akseptabel. I tillegg kommer sikkerhetssonene rundt hvert redskap, som må holdes fri – og som i praksis ofte tar opp mer plass enn selve redskapet. Det er denne ene faktoren som oftest tvinger frem en endring av utformingen når arealet er trangt.

Fallunderlaget tilpasses apparatet: Kravene til fallunderlaget fastsettes for hvert enkelt apparat ut fra den frie fallhøyden – ikke som et gjennomsnitt for hele anlegget.

Sikkerhetssoner krever plass: Sonene rundt gynger og roterende lekeapparater er de som tar mest plass. Ta dem med i beregningen på et tidlig tidspunkt, slik at utformingen ikke må endres.

Dokumentasjonen følger med: Vi leverer testdokumentasjon for både utstyr og fallunderlag, slik at den er klar til den første etterkontrollen og til en eventuell skadesak.

Prisen avhenger av areal, utstyr og ikke minst av fallunderlaget, som ofte utgjør en større del av budsjettet enn man regner med. Som en veiledende retningslinje ligger prisen for et mindre anlegg til en institusjon vanligvis på samme nivå som et anlegg i nærområdet, mens en samlet skolegård kan koste betydelig mer. Vi har samlet prisnivåene og budsjettfordelingen i en egen oversikt, som kan brukes som utgangspunkt for en søknad om bevilgning.

For barnehager og skoler finnes det dessuten to muligheter som ofte overses. Etappeinndeling gjør det mulig å komme i gang med et mindre budsjett, forutsatt at helhetsplanen er fastlagt fra starten, slik at fallunderlag og drenering er gjennomtenkt for den ferdige anlegget. Og flere stiftelser støtter uteområder i skoler og barnehager – vi hjelper gjerne til med å beskrive prosjektet, slik at materialet kan inngå i en søknad.

Det er her institusjonsprosjekter skiller seg mest ut fra andre anleggsprosjekter. En byggeplass med gravemaskiner og åpne hull kan ikke ligge midt på en skolegård mens det er barn på eiendommen, og derfor må anleggsarbeidet som regel gjennomføres i en ferieperiode. Sommerferien er det mest oplagte tidspunktet, fordi den er lang nok til å gjennomføre et helt anleggsprosjekt, mens høst- og vinterferien vanligvis bare rekker til delarbeid.

Konsekvensen er at tidsplanen må regnes baklengs fra ferien – ikke fremover fra beslutningen. Det må være tid til prosjektering, eventuelt anbud, produksjon og levering før monteringen kan begynne, og produksjonstiden på lekeapparater er sjelden kort. Skal anlegget være klart til skolestart etter sommerferien, bør beslutningen som en tommelfingerregel være tatt tidlig på våren. Starter prosessen først utover våren, blir tidsrammen for sommerferien ofte for stram, og prosjektet blir utsatt med et helt år.

Sommerferien er den viktigste perioden: Den eneste tiden på året hvor det normalt er tid nok til å gjennomføre et komplett anleggsprosjekt med grunnarbeid, underlagsbelegg og montering.

Regn tidsplanen baklengs: Produksjon og levering må være fullført før ferien begynner. Det er der tidsplanen vanligvis blir stram.

Frost setter en stopper for arbeidet: Jordarbeid og betongstøping kan ikke utføres i frostperioder, noe som i praksis utelukker vinterferien som anleggsperiode.

En lekeplass ved en barnehage slites raskere enn de fleste andre anlegg, fordi den brukes daglig av de samme barna hele året. Det betyr ikke at den holder kortere tid, men at inspeksjonen må være reell og ikke bare en formalitet. Eieren har ansvaret for å holde anlegget i forsvarlig stand, og dette ansvaret kan ikke overføres til leverandøren – men dokumentasjon og tilsyn kan inngå i en serviceavtale.

Hvis man følger prinsippene i DS/EN 1176-7, arbeides det med løpende visuell tilsyn, et driftsrevisjon med et intervall på typisk 1–3 måneder og en hovedrevisjon med høyst rundt 12 måneders mellomrom, utført av en kompetent person. Intervallene fastsettes konkret ut fra bruk, belastning, anleggets alder og miljø – og en skolegård ligger i den travle enden av skalaen. Hos CADO tilbyr vi både lekeplassinspeksjoner og serviceavtaler, slik at dokumentasjonen holdes samlet og oppdatert år for år.

Sikkerhetssonene rundt lekeutstyret er ofte det som overrasker mest når man skal planlegge utformingen. En gynge tar ikke mye plass i seg selv, men krever et fritt område både foran og bak, fordi sonen følger svingretningen. Det er derfor gynger som regel plasseres i utkanten av en lekeplass og ikke midt i det hele – ikke av estetiske hensyn, men fordi de ellers tar opp plassen rundt seg. Samme logikk gjelder karuseller og annet utstyr med fastsatt bevegelse. Når en utforming skal presses inn på et lite areal, er det nesten alltid der det avgjør om det går opp eller ikke.